Hva er epileptiske anfall og epilepsi?

Ordet epilepsi er av gresk opprinnelse, epilambanein, som betyr å bli grepet, bli besatt av. I tidlige tider ble også epilepsi oppfattet som den hellige sykdommen, kanskje ikke så rart når man så personer som fikk anfall og så ut til å skulle dø, plutselig var på bena igjen.

Mange mener det er forholdsvis enkelt å beskrive et epileptisk anfall: pasienten skriker, faller om, mister bevisstheten, blir stiv, sovner. Etterpå kan han klage over hodepine, svimmelhet, tretthet og muskelsmerter. Noen ganger kan man også se ufrivillig vannlating. Det er sant at denne beskrivelsen passer på en bestemt type anfall, nemlig det generaliserte tonisk-kloniske anfallet (tidligere kalt grand-mal anfall), men dette er bare en av mange forskjellig anfallstyper.

Epileptiske anfall kan uttrykke seg på mange forskjellige måter. De kan forekomme uten bevissthetstap med skrik, uten tilstivning, tungebitt, uten å bli blå eller uten kramper. De kan være så harmløse at verken person med anfall oppfatter det, eller andre rundt han kan oppdage anfallet som de er vitne til. Det finnes anfall hvor eneste symptom er en kort fraværenhet på 2-3 sekunder, eller for eksempel en kortvarig vridning av den ene armen.

En generell valid definisjon og en som kan gjelde for alle anfallstyper, kunne være som følgende:

Epileptiske anfall er relativt korte, plutselige forandringer av bevissthet, adferd, hukommelse, sansing, tilstivning av muskulatur grunnet en forbigående funksjonsforstyrrelse av nerveceller i hjernen i form av økt forekomst av elektriske utladninger. Denne definisjonen er sikkert korrekt, men er altfor lang til å huske og til å kunne benyttes til daglig. Pga dette kan definisjonen bli forenklet til: kortvarig funksjonsforstyrrelse av nerveceller, hvor symptomene avhenger av hvilken funksjon de affiserte nervecellene har.

Enhver nervecelle og kluster av nerveceller i hjernen kan bli ”epileptisk” som igjen påvirker cellens normale funksjon. Hvis det er en luktecelle, kan et luktinntrykk bli resultatet. Hvis det er en synscelle, kan inntrykk av lysglimt eller andre lysopplevelser bli resultatet. Hvis det er en hukommelsescelle, kan pasienten oppleve lærevansker eller forstyrrelse av bevisstheten etterfulgt av samtidig hukommelsestap.

Uttrykket epileptiske anfall, er en kollektiv beskrivelse som kan innbefatte forskjellige ulike sykdommer. Det er fortsatt slik at for mange er årsaken ukjent selv med dagens diagnostika. Det er også slik at ikke alle ”epileptiske” anfall er synonymt med epilepsi. For eksempel vil omtrent alle personer oppleve et epileptisk anfall under følgende omstendigheter: Alvorlige hodeskader, manglende oksygentilførsel til hjernen, overdose av enkelte medikamenter. Selv om tilstanden fører til flere anfall har ikke personen epilepsi.

Det er ikke betraktet som epilepsi før minst to anfall har funnet sted, og hvor man ikke har funnet en direkte årsak til disse, dvs. de har opptrådt spontant. Dette ekskluderer ikke andre forhold i hjernen som kan være ansvarlige for et anfall, som for eksempel fødselskader eller nylige traumer.