Hva er epileptiske anfall og epilepsi?

Epileptiske anfall er en forstyrrelse i hjernen forårsaket av et økt antall av korte elektriske utladninger i hjernens nerveceller. Det finnes mer enn tretti ulike anfallstyper og endatil flere epilepsiformer fordi epilepsien kan involvere kombinasjoner av flere forskjellige anfallstyper. En person med epilepsi har vanligvis en epilepsiform med alt fra en til tre forskjellige anfallstyper. Tidsintervallet mellom anfallene kan variere fra sekunder til år.

 

Ordet epilepsi er av gresk opprinnelse, epilambanein, som betyr å bli grepet, bli besatt av. I tidlige tider ble også epilepsi oppfattet som den hellige sykdommen, kanskje ikke så rart når man så personer som fikk anfall og så ut til å skulle dø, plutselig var på bena igjen.

 

Mange mener det er forholdsvis enkelt å beskrive et epileptisk anfall: pasienten skriker, faller om, mister bevisstheten, blir stiv, sovner. Etterpå kan han klage over hodepine, svimmelhet, tretthet og muskelsmerter. Noen ganger kan man også se ufrivillig vannlating. Det er sant at denne beskrivelsen passer på en bestemt type anfall, nemlig det generaliserte tonisk-kloniske anfallet (tidligere kalt grand-mal anfall), men dette er bare en av mange forskjellige anfallstyper.