Bipolar lidelse

Bipolar affektiv lidelse har vært gjenstand for medisinsk forskning i lang tid. Det hurtige og ofte uforklarlige skifte mellom manisk eller submanisk tilstand til depressive episoder og omvendt har krevd en forklaring.

 

På Hippocrates' tid mente man årsaken var en misregulering av de 4 kroppsvæsker! Men allerede i det 2. århundre ble hjernen identifisert som arnested for denne lidelse.

 

I begynnelsen av det 20. århundret tok man i bruk begrepet "manio-depressiv psykoses".

 

Kraepelin mente at mani og depresjon var forskjellige presentasjoner av den samme lidelse, selv om han ikke skilte mellom unipolar og bipolar affektiv lidelse. Det var Leonhard som senere introduserte begrepene som ennå brukes, med en klart skille mellom bipolar og unipolar affektiv ledelse.

 

2-5 % av befolkningen rammes av bipolar affektiv lidelse. Det er en alvorlig tilstand, som dersom den ikke blir behandlet, kan ha store konsekvenser både for den syke og de rundt han/henne.

 

Sykdommen kan debutere og utvikle seg på mange forskjellige måter. Men den debuterer gjerne i 20-årsalderen. Spesielle hendelser eller somatisk sykdom kan ofte være utløsende for første episode. Fordi det kan gå mange år mellom hver sykdomsepisode, og også før personen opplever en mani, blir mange feildiagnostisert som depressive pasienter. Og derved også feilbehandlet.