Hvordan fungerer behandlingen?

Behandling av spastisitet krever ofte en kombinasjon av ulike behandlinger. Utfordringen er å etablere en behandlingsplan som kan opprettholde en balanse mellom bedret funksjon, og mulige bivirkninger.

 

Normalt kombineres ulike behandlingsmetoder sammen for å sikre den mest effektive behandlingen. Fysioterapi er grunnlaget i enhver spastisitetsbehandling. Spesielt for fokal spastisitet, anbefales tilleggsbehandling med Botulinum toksin.

Botulinum toksin type A

Botulinum toksin type A injiseres lokalt i den berørte muskelen eller muskelgruppen. Dette er nødvendig for å hemme unormal muskeltonus.

 

Botulinum toksin virker ved å redusere muskelsammentrekningene. Virkningen begynner noen dager etter injeksjonen og varer i ca 3 måneder. Det er viktig å sette korrekt dose, slik at bevisste/nyttige bevegelser ikke hemmes også.

 

Fordeler med behandlingen

Denne behandlingen er en lokal behandling av spastisitet, som gir fokusert, kontrollert reduksjon av muskel hypertonus. Effekten starter etter noen dager. Behandlingen blir vanligvis godt tolerert, siden man injiserer den aktuelle muskelen.

 
Bivirkningene er generelt sett bedre enn ved systemisk behandling. Bivirkninger oppstår i mellom 1-10 % av pasienter som behandles med Botulinum toksin type A. Disse er vanligvis smerte på injeksjonsstedet, blåmerker på

injeksjonsstedet, eventuell muskelsvakhet i injisert eller nærliggende muskulatur. 


Man har langvarig erfaring med denne form for behandling og har et høyt antall kliniske studier å vise til.

Oral medisinering

Baclofen, Tizanidine og Diazepam er noen av de mest brukte legemidler for å redusere spastisitet. De gjør at muskelen slapper av og bedrer bevegelsen. Orale medikamenter kan forårsake uønskede bivirkninger, inkludert sedasjon eller endringer i humør og kognisjon. 
 

Baclofen 
Baclofen er et muskelavslappende middel som tas oralt eller pumpes inn i ryggmargen (intratekal administrasjon). Denne administrasjonsformen kan være nødvendig, da kun en liten mengde av oralt administrerte medisiner ankommer ønsket sted, dvs. nervene i ryggmargen.

 
Baclofen reduserer muskel kramper ved å redusere fleksor spasmer og dermed hemme strekkerefleksen. Baklofen kan forårsake døsighet og muskelsvakhet. 
 

Tizanidine 
Tizanidine er en kortsiktig muskelavslappende middel. Det virker ved å blokkere nerveimpulser (smerte opplevelse) som sendes til hjernen. Denne medisinen brukes til å behandle spastisitet ved å midlertidig redusere muskel tonus uten å redusere muskelstyrke. Effekten av legemiddelet er på topp 1 til 2 timer etter inntak og varer i 3 til 6 timer. Tizianidine kan forårsake døsighet, 
redusert blodtrykk, svimmelhet og ørhet. 
 

Diazepam 

Diazepam, et langtidsvirkende benzodiazepin, er et medikament som fremdeles er i utstrakt bruk for behandling av spastisitet. Det er også brukt som beroligende middel og til å behandle angstlidelser. Diazepam virker på det sentrale nervesystemet ved å få muskler til å slappe av og dermed midlertidig redusere spastisitet.  På grunn av sin beroligende effekt, gis benzodiazepiner vanligvis på kvelden.

 

Bivirkninger kan være lavt blodtrykk, kvalme, forvirring, depresjon, klossethet, balanseproblemer, svekket hukommelse og atferdsproblemer. Benzodiazepiner kan være vanedannende, eller forårsake abstinenssymptomer under langvarig bruk hvis medisinen seponeres for fort. 

Annen behandling

Fysioterapi

Fysioterapi er grunnlaget for enhver spastisitetsbehandling. Den er skreddersydd for pasienten for å bedre fleksibiliteten i de berørte musklene. Regelmessig tøyning kan lindre muskelsammentrekninger og redusere muskelstivhet i timevis. Fysioterapeutene jobber for å styrke de friske musklene og fremmer fysiologiske bevegelsesmønstre gjennom målrettede øvelser. 

Ergoterapi

Med ergoterapi, kan pasienter og pleiere lære teknikker for å takle problematikk i hverdagen rundt påkledning, måltider, sittestilling etc.  Ergoterapeuten hjelper også pasientene i å velge spesialutstyr som kan være til hjelp for dem, og hjelper eventuelt til med å tilpasse pasientens hjem etter skaden.

Kirurgi

Noen ganger kan symptomene lindres med kirurgi. Enten i nervesystemet (nevrokirurgi) eller i bein, sener og muskler (ortopedisk kirurgi). 

 

Ortopedisk kirurgi 
Med ortopedisk kirurgi, kan musklene bli denervert. I tillegg kan sener løsnes eller forlenges. 


Nevrokirurgi 
Nevrologisk kirurger bruker selektiv dorsal rhizotomy (SDR) for å kutte spesifikke nerver der de kommer ut fra ryggmargen. SDR brukes til å behandle alvorlig spastisitet i bena som forhindrer bevegelse.