Blepharospasme er en form for dystoni som er fellesbetegnelsen på spesielle typer ufrivillige og unormale bevegelser rundt øynene. Blepharospasme berører musklene rundt øynene, og fører til ukontrollert blunking og sammentrekning av øyelokkene. I noen tilfeller er pasienten ute av stand til å åpne øynene i perioder, slik at de i praksis må regnes som periodevis blinde.
Pasienter med blepharospasme kan også få sammentrekninger av muskler nedover ansiktet og kjeven. Dette gjør at pasienten "skjærer grimaser" når han eller hun prøver å holde øynene åpne.
De fleste blepharospasmepasienter utvikler lidelsen i alderen 50-70 år, men det er heller ikke uvanlig at den opptrer hos langt yngre personer. Både menn og kvinner kan rammes, men det er noe overvekt av hyppighet hos kvinner. I Norge er det registrert et mindre antall tilfeller blepharospasme, men siden lidelsen er lite kjent og vanskelig å diagnostisere, er det trolig et langt større antall personer som i virkeligheten er angrepet.
Blepharospasme utvikler seg ofte gradvis. De første symptomene er gjerne irritasjon og ubehag i øynene, med bl.a. lysømfintlighet, tørrhetsfølelse og økt blunking. Plagene kan variere sterkt fra dag til dag, og fra morgen til kveld. Noen kan være nærmest symptomfrie når de våkner om morgenen eller nettopp har hvilt seg, men blir sterkt plaget når de blir trette, prøver å lese eller utsettes for visse typer stress. Mange blir verre av litt blafrende lys, som f. eks. fra TV-skjerm, og røyk kan oppleves svært plagsomt. Likeledes kan vind og kulde ofte forverre symptomene. Alminnelig fysisk aktivitet kan også øke plagene for en del. En skitur på en kald, strålende solskinnsdag, vil av mange oppleves som uhyre plagsomt.
Når man har begynt å utvikle disse symptomene, er det vanlig at plagene øker i hyppighet og styrke over en periode på ett år eller to, og kan etter hvert spre seg nedover ansiktet og halsen.
Blepharospasme utvikler seg ofte gradvis. De første symptomene er gjerne irritasjon og ubehag i øynene, med bl.a. lysømfintlighet, tørrhetsfølelse og økt blunking. Plagene kan variere sterkt fra dag til dag, og fra morgen til kveld. Noen kan være nærmest symptomfrie når de våkner om morgenen eller nettopp har hvilt seg, men blir sterkt plaget når de blir trette, prøver å lese eller utsettes for visse typer stress. Mange blir verre av litt blafrende lys, som f. eks. fra TV-skjerm, og røyk kan oppleves svært plagsomt. Likeledes kan vind og kulde ofte forverre symptomene. Alminnelig fysisk aktivitet kan også øke plagene for en del. En skitur på en kald, strålende solskinnsdag, vil av mange oppleves som uhyre plagsomt.
Når man har begynt å utvikle disse symptomene, er det vanlig at plagene øker i hyppighet og styrke over en periode på ett år eller to, og kan etter hvert spre seg nedover ansiktet og halsen.
Som for andre former for dystoni, kjenner man enda ikke den egentlige årsaken. Man mener imidlertid at tilstanden har sammenheng med en kjemisk ubalanse eller en "kortslutning" i basalgangliene, d.v.s. den delen av hjernen som styrer bevegelsene våre. Det blir sendt ut feilsignaler fra hjernen som fører til ufrivillige sammentrekninger av muskler i bestemte områder.
I de aller fleste tilfeller er den dessverre kronisk når den først har utviklet seg, Men enkelte opplever at den gradvis kan bedres eller helt forsvinne uten at man vet noen årsak til dette. Beklageligvis er disse bedringene av forbigående karakter, slik at man før eller siden vil få tilbakefall.
Blepharospasme begrenser seg vanligvis til området rundt øynene og evt. nedover i ansiktet. Det er lite sannsynlig at denne dystoniformen sprer seg til andre kroppsdeler.
Hva bør jeg gjøre hvis jeg tror jeg har blepharospasme? Hvis du har symptomer som stemmer med det som er beskrevet ovenfor, bør du oppsøke din lege.
SMan kjenner i dag ingen behandling som kan helbrede denne lidelsen, men det finnes måter å lindre plagene på, slik at man i mange tilfeller kan leve et tilnærmet normalt liv. Det viktigste behandlingstilbudet man har i dag er injeksjoner med botulinum toksin. Noen kan også opereres.
I de senere år har introduksjonen av botulinum toksin-injeksjoner bedret utsiktene og tilværelsen for mange blepharospasmepasienter. Ørsmå doser av dette medikamentet blir sprøytet inn like under huden og inn i musklene som er angrepet. (Smertenivået kan nærmest sammenlignes med et myggestikk). Behandlingen virker ved å svekke nerveimpulsene til de musklene som fremkaller sammentrekningene. Effekten varer som oftest 2-3 måneder, slik at behandlingen må gjentas med visse mellomrom.
Bivirkninger kan av og til forekomme, men disse er alltid forbigående. Man kan være uheldig og få f.eks. et øyelokk som henger litt ned, eller en munnvik som ikke helt vil være med når man smiler, men dette vil bedre seg igjen etter noen uker.
Ca 3/4 av de som plages av blepharospasme har nytte av botulinum toksin-behandling, og noen oppnår en betydelig bedring av sin situasjon.
Er det ellers noe man kan gjøre for å minske plagene?
Mange blepharospasmepasienter har forsøkt det meste av behandlingsmuligheter, som f.eks. fysioterapi, soneterapi, diverse dietter o.s.v., uten at de har hatt nevneverdig nytte av det. Avspenning med lukkede øyne, gjerne i et mørkt rom, kan gi litt lindring for en stund for noen. Det samme kan gjelde lett massasje (gjerne med massasjeapparat) i det plagede området. Ellers er det fornuftig å prøve å unngå de påvirkningene som man erfaringsmessig selv vet fører til forsterkning av plagene.
Ved alle former for dystoni, er det viktig med en positiv holdning. Å skaffe seg kunnskap om blepharospasme og snakke med lidelsesfeller, kan hjelpe en til å akseptere sin egen situasjon; - man er ikke alene i verden om å slite med dette, og ved å utveksle erfaringer på godt og vondt, kan man hjelpe hverandre til å få et best mulig liv på tross av sine plager. Norsk Dystoniforening kan formidle kontakt med andre som sliter med lignende plager, og utgir dessuten informasjonsmateriale om lidelsen. Støtte og forståelse fra familie og venner er viktig. Ved at disse får større kunnskap om dystoni og blepharospasme, vil de lettere fatte problemene og forholde seg til dem på en forståelsesfull måte.
Informasjonen du nå har lest er utgitt av:
