+47 67 15 92 30
Kontakt

Dystoni

Hva er dystoni?

Dystoni er en medisinsk betegnelse på en gruppe tilstander med ufrivillige muskelsammentrekninger. Typisk ses gjentatte, ufrivillige, vedvarende muskelsammentrekninger hvor en ofte inntar unormale kroppsstillinger. Denne type ufrivillige bevegelser kan komme fra en enkelt muskel, fra grupper av muskler, eller den kan omfatte hele kroppen.

Tilstanden kan ramme yngre mennesker, men forekomsten av primære dystonier øker med alder. Det er beregnet at det forekommer hos mer enn 300 personer pr én million innbyggere.

Hva er årsaken til dystoni?

Tilstanden antas å stamme fra et lite område i hjernen som kalles basalgangliene. Det er vist at det i dette området er biokjemiske forstyrrelser som fører til feil i signaloverføringen fra hjernen til musklene. En slik forstyrrelse kan ha flere årsaker:

  • Medikamentbivirkning er den hyppigste årsaken. Spesielt er medikamenter som benyttes ved alvorlige sinnslidelser kjent for å kunne gi denne bivirkningen. Men også andre medikamenter som f. eks. medisiner mot Parkinson sykdom kan være den utløsende årsaken
  • Genetiske feil (arv) kan være av betydning. Det kan være flere tilfeller i samme  familie
  • Annen sykdom i hjernen kan disponere for dystoni

Dersom sykdommen starter i barndommen eller i tenårene, tiltar den vanligvis i omfang fra å være lokal i en arm eller et ben til en alvorlig, generalisert form. Dersom dystonien begynner etter 25-årsalderen, involverer den gjerne hode/nakkemuskler, forblir nesten alltid lokalt og øker vanligvis ikke i utbredelse.

Det finnes en lang rekke ulike typer dystonier.

Kilde: Norsk helseinformatikk AS

Hvilke symptomer kan man få?

Symptomene spenner over et vidt spekter, men vanligvis dreier det seg om vridende, ufrivillige bevegelser særlig i form av grimasering, sammenkniping av øynene, vridende tungebevegelser, hode på skjeve (tortikollis) og sideblikk, skrivekrampe.

Ca 30% av alle med dystoni har en tilstand som kalles spastisk torticollis. Det vil si krampeaktige muskelsammentrekninger i halsmuskulaturen som fører til at hodet blir stående på skjeve. Ellers kan det foreligge symptomer fra de fleste andre muskler i kroppen.

Dersom dystonien er en bivirkning av et medikament, kan symptomene komme akutt allerede etter første dose, men de kan også dukke opp etter at du har brukt medikamentet i lang tid.

Kilde: Norsk helseinformatikk AS

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen stilles vanligvis på grunnlag av den typiske sykehistorien og de karakteristiske muskelsammentrekningene. Dersom det foreligger andre tegn til nevrologisk sykdom, må det gjøres en mer omfattende utredning, blant annet med MR. Blodprøver kan også være aktuelle dersom det mistenkes annen underliggende sykdom.

Kilde: Norsk helseinformatikk AS

Hvordan behandles tilstanden?

Det finnes ingen spesifikk medikamentell behandling av dystoni. Behandlingen er en spesialistoppgave. Når en pasient med dystoni kommer til spesialist, er en viktig felles oppgave å prøve og finne den utløsende årsaken. Bivirkninger av medikamenter er den mest sannsynlige forklaringen, og en redusering av dosen eller fjerning av aktuelle medikament er viktig.

Ved fokal dystoni - det vil si at bare en kroppsdel er angrepet, er innsprøytning med botulinum toksin den foretrukne behandlingen. Musklene lammes effektivt, og dermed uteblir de plagsomme sammentrekningene. Virkningen kommer i løpet av en uke, og behandlingen kan gjentas etter ca 3 måneder. Opptil 90% som forsøker denne behandlingen, har effekt.

En ny behandlingsmetode kalles dyp hjernestimulering. Ved hjelp av avansert teknologi plasseres elektroder dypt inne i hjernen, i det området hvor årsaken til sykdommen er lokalisert. Elektrodene er i forbindelse med et batteri på utsiden. Derved kan man gi stimulering som normaliserer pasientens bevegelsesmønster. Behandlingen er svært effektiv, og med lite bivirkninger, og er nå etablert som behandlingsmetode for pasienter med utbredte dystonier. (Behandlingen utføres på flere sykehus i Norge).

Fysioterapi med muskeltøyninger og styrkeøvelser brukes for å forebygge tilstivning i ledd (kontrakturer), og mekaniske hjelpemidler kan redusere funksjonstapet.

Kilde: Norsk helseinformatikk AS