+47 67 15 92 30
Kontakt

Psykiatri

Bipolar lidelse

Bipolar affektiv lidelse har vært gjenstand for medisinsk forskning i lang tid. Det hurtige og ofte uforklarlige skifte mellom manisk eller submanisk tilstand til depressive episoder og omvendt har krevd en forklaring.

På Hippocrates' tid mente man årsaken var en misregulering av de 4 kroppsvæsker! Men allerede i det 2. århundre ble hjernen identifisert som arnested for denne lidelse.

I begynnelsen av det 20. århundret tok man i bruk begrepet "manio-depressiv psykoses".

Kraepelin mente at mani og depresjon var forskjellige presentasjoner av den samme lidelse, selv om han ikke skilte mellom unipolar og bipolar affektiv lidelse. Det var Leonhard som senere introduserte begrepene som ennå brukes, med en klart skille mellom bipolar og unipolar affektiv ledelse.

2-5 % av befolkningen rammes av bipolar affektiv lidelse. Det er en alvorlig tilstand, som dersom den ikke blir behandlet, kan ha store konsekvenser både for den syke og de rundt han/henne.

Sykdommen kan debutere og utvikle seg på mange forskjellige måter. Men den debuterer gjerne i 20-årsalderen. Spesielle hendelser eller somatisk sykdom kan ofte være utløsende for første episode. Fordi det kan gå mange år mellom hver sykdomsepisode, og også før personen opplever en mani, blir mange feildiagnostisert som depressive pasienter. Og derved også feilbehandlet.

Mani

Manien er depresjonens motsetning, karakteriserte ved løftet stemningsleie og høyt humør, som let kan skifte til irritasjon og agitasjon. Stort aktivitetsnivå, tankeflukt, konsentrasjonssvikt, selvovervurdering og forringet dømmekraft, nedsatt søvnbehov og økt seksuell interesse. Hallusinasjoner og vrangforestillinger kan forekomme.

Hypomani

Mildere form for mani. Symptomene er identiske med mani, men ikke så uttalte. Pasienter med hypomani fungerer som regel godt sosialt.

Depresjon

Nedsatt stemningsleie, pessimisme, manglede sosial interesse og kontakt, ingen selvtillit, manglende energi, skyldfølelse, konsentrasjonsvansker. Selvmordstanker kan forekomme, søvnproblemer, nedsatt appetitt med påfølgende vekttap.

Blandingstilstander/mixed episodes

Den blandede form av både maniske og depressive trekk. Pasienten kan ha hurtige svingninger mellom depresjon og manier. Risikoen for selvmord er større ved de blandede former enn ved rene depresjoner.

Behandling

Består ofte av en kombinasjon av samtaleterapi og stemningsstabiliserende medisin.

Gode råd i forbindelse ved bruk av medisin

Fast tidspunkt for medisiner
For å sikre seg en mest effektiv og stabil virkning av medisiner er det viktig å ta disse på noenlunde samme tidspunkt hver dag.

Dosett
En dosett er et godt hjelpemiddel for de som tar medisiner daglig. Da ser man med en gang om man har husket å ta medisinene eller ikke. Dosetter finnes som dags eller ukedosetter.

Glemt medisin
Hvis du har glemt å ta medisin, på det tidspunkt du pleier, skal du ta den straks du oppdager det. Men dersom det har gått så lang tid at det egentlig er tid for neste dose, så skal du ikke ta to doser samtidig.

Dette kan imidlertid variere fra medikament til medikament, så det beste er å rådføre seg med din lege angående dette.

Hvis du er tvil, spør legen.