+47 67 15 92 30
Kontakt

Spastisitet

Hva er spastisitet?

Ordet spastisitet stammer fra det greske ordet spasmos, eller spasmer, som tilsvarer begrepet krampe. Normalt - for hver bevegelse vi gjør – samarbeider musklene våre. Ved spastisitet, er dette samspillet forstyrret.

Muskelspenninger øker plutselig og ukontrollert (også kjent som hypertonisitet). Dette betyr at selv "enkle" bevegelser blir vanskelige - eller helt umulige.

Den hyppige eller gradvis økte muskeltonusen fører til muskelstivhet og at generell mobilitet/bevegelse kan bli begrenset. Smertefulle kropps positurer kan oppstå og livskvaliteten blir redusert. 

Link til produsentens side om spastisitet: life with spasticity

Når utvikles spastisitet?

Spastisitet er forårsaket av forstyrrelser i sentralnervesystemet og er svært komplekst og mangesidig. Skader eller defekter i ryggmargen eller i hjernen kan føre til spastisitet. De hyppigste årsakene til denne tilstanden er slag, multippel sklerose, hjerne- og ryggmargsskader, samt hjerneskade som barn, cerebral inflammasjon eller hjernesvulster. Post-stroke spastisitet forekommer vanligvis noen måneder etter selve slaget. 

Andre symptomer på hjerne- eller ryggmargsskade er parese (lettere eller delvis lammelse), svekket bevegelseskontroll og utmattelse, samt andre mulige symptomer. 

Hvordan kan spastisitet påvirke meg?

Når et hjerneslag oppstår, får man skader på nervesystemet i hjernen. Graden av spastisitet varierer avhengig av hvor skaden er og hvor omfattende den er. Alt fra mild muskelstivhet til smertefulle kroppspositurer og senere kontrakturer. Deler av kroppen kan bli rammet, normalt sterkere uttalt i enten arm eller bein. I løpet av sykdomsforløpet kan smertefulle kramper oppstå i musklene, som følge av redusert hemming av nerveaktivitet i hjernen. 

Hva er det kliniske mønsteret?

Spastisitet kan påvirke enten noen muskler eller hele muskelgrupper.

I overekstremitetene påvirkes ofte skuldre, albuer, håndledd og fingre, og i underekstremitetene, hofter, knær, ankler eller tær.

De muskelkramper som omtales som spastisitet rammer ofte muskler som jobber mot tyngdekraften. Med andre ord, for armene påvirker det bøyemusklene (fleksorene) og i bena påvirker det strekkemusklene (ekstensorene). Generelt så er symptomene mer uttalte når man står og går, enn når man ligger nede. Spastisitet resulterer i svært ulike kliniske mønstre. Kanskje har man bøyde fingre, noe som gjør det vanskelig å utføre daglige gjøremål, inkludert daglig hygiene. Det blir vanskelig å få klippet fingerneglene, å kle på seg eller å spise selv. 

Vanlige kliniske mønstre for post-stroke spastisitet 

Spastisitet kan påvirke ulike aspekter av hverdagen:

  • Hverdagslige aktiviteter som å spise eller å kle på seg 
  • Personlig hygiene 
  • Mobilitet 
  • Kroppsstillinger 
  • Søvnkvalitet
  • Det kan føre til smerter, hovedsakelig i ledd, forårsaket av aktive eller passive bevegelser 

Hvordan håndterer jeg disse problemene?

Det viktig at du har en grundig konsultasjon med legen din, siden hvert klinisk mønster varierer. Vanligvis analyserer legen hvordan stivhet eller kontraksjoner reduserer muskel funksjonalitet og påvirker ditt daglige liv. Basert på denne konsultasjonen, vil legen diskutere hvilken form for terapi som er mest hensiktsmessig for deg. 

Du bør snakke i detalj med legen din om hvilke mål du har med behandlingen, og hvordan man skal oppnå dem. Disse målene kan endres i løpet av rehabiliteringen.

Følgende terapeutiske behandlinger finnes

•  Medikamentell behandling
Orale medikamenter, Botulinum toksin, ITB terapi (Intratekal Baklofen Therapy = baklofenpumpe). 

•  Fysioterapi og ergoterapi
F. eks.: Ortopedteknikk, splinter, repetitive motoriske øvelser og robot-assistert behandling.

• Kirurgisk behandling
Nevrokirurgi, nevro-ortopedisk behandling.

Hvem behandler deg?

Spastisitet behandles ofte av et helt team av forskjellige helsepersonell.

  • Nevrologer: En nevrolog stiller diagnosen og koordinerer ofte ulike behandlinger for pasienter rammet av spastisitet.
  • Rehabiliteringsleger: En rehabiliteringslege planlegger og sørger for pasientens rehabilitering ved å utvikle en individuell kombinasjon av ulike fysioterapi intervensjoner sammen med rehabiliteringsteamet.
  • Fysioterapeuter: En fysioterapeut jobber med pasienter for å oppnå større mobilitet, og lage et program bestående av forskjellige øvelser.
  • Ergoterapeuter: Ergoterapeutene bistår pasienter og ofte pårørende/omsorgspersoner med å lette daglig aktivitet, og med å optimalisere hverdagen.
  • Nevrokirurgene: Nevrokirurgen utfører operasjoner som er nødvendig for å gi avlastning, dersom dette kreves.
  • Ortopeder: I noen tilfeller kan en ortoped utføre kirurgi for å korrigere feilstillinger og lindre fysiske problemer. 

Hvordan fungerer behandlingen?

Behandling av spastisitet krever ofte en kombinasjon av ulike behandlinger. Utfordringen er å etablere en behandlingsplan som kan opprettholde en balanse mellom bedret funksjon, og mulige bivirkninger.

Normalt kombineres ulike behandlingsmetoder sammen for å sikre den mest effektive behandlingen. Fysioterapi er grunnlaget i enhver spastisitetsbehandling. Spesielt for fokal spastisitet, anbefales tilleggsbehandling med Botulinum toksin.

Botulinum toksin type A

Botulinum toksin type A injiseres lokalt i den berørte muskelen eller muskelgruppen. Dette er nødvendig for å hemme unormal muskeltonus.

Botulinum toksin virker ved å redusere muskelsammentrekningene. Virkningen begynner noen dager etter injeksjonen og varer i ca 3 måneder. Det er viktig å sette korrekt dose, slik at bevisste/nyttige bevegelser ikke hemmes også.

Fordeler med behandlingen
Denne behandlingen er en lokal behandling av spastisitet, som gir fokusert, kontrollert reduksjon av muskel hypertonus. Effekten starter etter noen dager. Behandlingen blir vanligvis godt tolerert, siden man injiserer den aktuelle muskelen. 
Bivirkningene er generelt sett bedre enn ved systemisk behandling. Bivirkninger oppstår i mellom 1-10 % av pasienter som behandles med Botulinum toksin type A. Disse er vanligvis smerte på injeksjonsstedet, blåmerker på

injeksjonsstedet, eventuell muskelsvakhet i injisert eller nærliggende muskulatur. 
Man har langvarig erfaring med denne form for behandling og har et høyt antall kliniske studier å vise til.

Oral medisinering

Baclofen, Tizanidine og Diazepam er noen av de mest brukte legemidler for å redusere spastisitet. De gjør at muskelen slapper av og bedrer bevegelsen. Orale medikamenter kan forårsake uønskede bivirkninger, inkludert sedasjon eller endringer i humør og kognisjon. 
 

Baclofen 
Baclofen er et muskelavslappende middel som tas oralt eller pumpes inn i ryggmargen (intratekal administrasjon). Denne administrasjonsformen kan være nødvendig, da kun en liten mengde av oralt administrerte medisiner ankommer ønsket sted, dvs. nervene i ryggmargen. 
Baclofen reduserer muskel kramper ved å redusere fleksor spasmer og dermed hemme strekkerefleksen. Baklofen kan forårsake døsighet og muskelsvakhet. 
 

Tizanidine 
Tizanidine er en kortsiktig muskelavslappende middel. Det virker ved å blokkere nerveimpulser (smerte opplevelse) som sendes til hjernen. Denne medisinen brukes til å behandle spastisitet ved å midlertidig redusere muskel tonus uten å redusere muskelstyrke. Effekten av legemiddelet er på topp 1 til 2 timer etter inntak og varer i 3 til 6 timer. Tizianidine kan forårsake døsighet, 
redusert blodtrykk, svimmelhet og ørhet. 
 

Diazepam
Diazepam, et langtidsvirkende benzodiazepin, er et medikament som fremdeles er i utstrakt bruk for behandling av spastisitet. Det er også brukt som beroligende middel og til å behandle angstlidelser. Diazepam virker på det sentrale nervesystemet ved å få muskler til å slappe av og dermed midlertidig redusere spastisitet.  På grunn av sin beroligende effekt, gis benzodiazepiner vanligvis på kvelden.

Bivirkninger kan være lavt blodtrykk, kvalme, forvirring, depresjon, klossethet, balanseproblemer, svekket hukommelse og atferdsproblemer. Benzodiazepiner kan være vanedannende, eller forårsake abstinenssymptomer under langvarig bruk hvis medisinen seponeres for fort. 

Annen behandling

Fysioterapi
Fysioterapi er grunnlaget for enhver spastisitetsbehandling. Den er skreddersydd for pasienten for å bedre fleksibiliteten i de berørte musklene. Regelmessig tøyning kan lindre muskelsammentrekninger og redusere muskelstivhet i timevis. Fysioterapeutene jobber for å styrke de friske musklene og fremmer fysiologiske bevegelsesmønstre gjennom målrettede øvelser. 

Ergoterapi
Med ergoterapi, kan pasienter og pleiere lære teknikker for å takle problematikk i hverdagen rundt påkledning, måltider, sittestilling etc.  Ergoterapeuten hjelper også pasientene i å velge spesialutstyr som kan være til hjelp for dem, og hjelper eventuelt til med å tilpasse pasientens hjem etter skaden.

Kirurgi
Noen ganger kan symptomene lindres med kirurgi. Enten i nervesystemet (nevrokirurgi) eller i bein, sener og muskler (ortopedisk kirurgi). 

Ortopedisk kirurgi 
Med ortopedisk kirurgi, kan musklene bli denervert. I tillegg kan sener løsnes eller forlenges. 

Nevrokirurgi
Nevrologisk kirurger bruker selektiv dorsal rhizotomy (SDR) for å kutte spesifikke nerver der de kommer ut fra ryggmargen. SDR brukes til å behandle alvorlig spastisitet i bena som forhindrer bevegelse. 

Spørsmål du kan stille til legen din:

  • Hva slags behandling er tilgjengelig? 
  • Hvilke mål kan oppnås med denne spesifikke behandlingen? 
  • Hvordan bør jeg gå frem? 
  • Er mine behandlingsmål realistiske? 
  • Vil behandlingen hjelpe meg å oppnå de tingene som jeg ønsker å gjøre? 
  • Hva er de potensielle bivirkninger av denne behandling? 
  • Kan min spastisitet bli verre? 
  • Hvor lenge vil behandlingen vare? 

Før avtalen med legen din, bør du tenke over hva du ønsker å diskutere.  Det kan være nyttig å notere ned når symptomene har oppstått og om/eller hvordan den har utviklet seg over tid. 

Målet med behandlingen

  • Å bedre frivillige aktive motoriske funksjoner 
  • Å forenkle daglige aktiviteter f.eks påkledning, hygiene 
  • Å redusere byrdene på omsorgspersonell (påkledning, mating, forflytning og bading) 
  • Å redusere smerte 
  • Å unngå kontrakturer* 

Du vil finne mer informasjon om spastisitet på: 

* En unormal og vanligvis permanent sammentrekning av en muskel.
Når muskelen er permanent forkortet, blir det feilstilling.